Gjenkjenne om en e-post er falsk, svindel, ikke autentisk

E-postsvindel er på fremmarsj, med svindlere som bruker troverdige masker for å stjele data. Lær hvordan du gjenkjenner varsler og beskytter deg mot phishing.

Å motta dusinvis, noen ganger hundrevis, av e-poster hver dag er nå blitt normalen. Det som imidlertid ikke bør være normalt, men som skjer oftere og oftere, er å finne meldinger i innboksen som ser ut til å komme fra banker, tjenesteleverandører eller til og med kolleger, men som egentlig skjuler et forsøk på å stjele data eller penger. E-postsvindel, kjent som phishing og spoofing, har blitt mer snikende og troverdig, til og med de mest erfarne øynene kan bli lurt.

Før du gjør noe annet, som å klikke på en lenke eller laste ned et vedlegg, er det avgjørende å stoppe opp og nøye observere noen visuelle aspekter av meldingen. Dette er de vanligste og ofte mest effektive alarmtegnene for å avdekke bedraget.

Mittende Maske og E-postadresse

Den første innledende bedrageriskheten omhandler nesten alltid avsenderen. E-postadressen som vises i "Fra"-feltet er det første elementet du bør undersøke nøye.

• Visningsnavn er ikke nok: man må aldri stoppe ved bare visningsnavnet, som "Posten Norge" eller "Kundeservice PayPal". Det er enkelt for svindlere å forfalske dette feltet. Den virkelige sjekken gjøres på den fullstendige e-postadressen som finnes i vinkelparenteser (<>).
• Domenet samsvarer ikke (Spoofing): en e-post som påstår å komme fra Amazon, men som har et domene som <[email protected]> eller <[email protected]>, er nesten helt sikkert en forfalskning (*spoofing*). Domenet etter @ må være det offisielle.
• En mye brukt teknikk er typosquatting, der en bokstav byttes ut med et tall (f.eks. myG0v i stedet for myGov) eller der forlengelsen endres (.com i stedet for .no).
• Vær oppmerksom på adresser der bokstaven m er erstattet med rn eller l er erstattet med stor I: se hvor like de er i dette eksempelet: support@microsoft eller support@rnicrosoft eller mail-noreply@gmail eller mail-noreply@gmaiI.
• Falske interne kontoer: i arbeidskontekst er de farligste meldingene de som ser ut til å komme fra en kollega eller en leder. I dette tilfellet må du sjekke om domenet er internt og om navnet samsvarer med selskapets standardstruktur.

Typiske Titler for Svindel-E-post

• De vanligste svindelmeldingene handler om gevinst av en bestemt sum penger (alltid veldig høy og som merkelig nesten alltid starter med et 2), ledsaget av emoji og bruken av sensasjonelle og triumferende toner for å oppfordre brukeren til å åpne e-posten og klikke der de ønsker.
• E-postene med spam knyttet til Amazon øker kraftig, med titler og ord som "Amazon har en overraskelse", "Gave Amazon" eller "Gratis Amazon gavekort", mens meldingene man må være oppmerksom på inneholder listige ord som "Advarsel Amazon utløp", "Ny pakke fra Amazon" eller "Pakke fra Amazon er på vei", alle veldig vanskelig å oppdage hvis vi er uerfarne brukere.
• Meldinger om kryptovalutaer er ofte svært vanskelige å oppdage, spesielt hvis vi allerede er interessert i Bitcoin eller har kryptovalutaer i vår e-lommebok. I slike tilfeller må vi være spesielt oppmerksomme på meldinger knyttet til overføring av Bitcoin, gevinster av betydelige mengder Bitcoin, og invitasjoner til å hente Bitcoin gratis (noe som er umulig).
• Fortsatt i dag representerer meldinger med spam om kontoer eller blokkerte overføringer den beste måten å lure brukerne inn i phishing.

Innhold Med Hastighet, Trusler og Feil

Målet til svindlerne er å manipulere følelsene våre for å omgå vår rasjonalitet.

• Tonen av hastighet og trussel: enhver melding som krever en umiddelbar handling som "Kontoen din vil bli blokkert innen 24 timer" eller "Klikk her for å innløse premien" har som mål å skape panikk eller grådighet. Seriøse institusjoner kommuniserer viktige saker med ro.
• på forhånd og gjennom offisielle kanaler, ikke med ultimatum.
• Stave- og grammatikfeil: selv om svindelforsøk blir mer sofistikerte, er tilstedeværelsen av setninger som ikke flyter, skrivefeil eller dårlig oversettelse et klart faresignal. Et profesjonelt selskap ville aldri sendt ut offisiell kommunikasjon med åpenbare feil.
• Generisk tekst: hvis e-posten begynner med en generell "Kjære kunde" eller "Kjære bruker" i stedet for å bruke vårt fulle navn, er det et tegn på et masseangrep (phishing). Målrettede angrep (Spear Phishing) kan derimot være svært tilpassede og basert på tidligere stjålne data.

Mistanke om lenker og vedlegg

Disse to elementene er hovedveien for skadelig programvare og tyveri av legitimasjon.

Uten å klikke, plasser musen over lenken eller knappen i e-posten. Destinasjonens adresse vises i nedre venstre hjørne av nettleseren eller e-postklienten. Hvis lenketeksten sier "bank.no", men den virkelige URL-en viser https://merkelige-nettsted.ru/login.php, skal man absolutt ikke klikke.

Åpne aldri vedlegg fra ukjente eller uventede avsendere. Farlige filer har ofte utvidelser som .exe, .zip, .js, men vær også oppmerksom på tilsynelatende uskyldige dokumenter som PDF-er, som i nylige angrep har vært brukt til å levere ondsinnede QR-koder for å omdirigere til phishing-nettsteder på mobile enheter.

Avanserte tekniske kontroller for sikkerhet

Når tvilen består og e-posten virker bemerkelsesverdig godt laget, er den eneste måten å få ubestridelig bevis å ty til rettsmedisinsk analyse, det vil si de tekniske dataene som meldingen bringer med seg.

Dekryptere e-postovertitler

Hver e-post skjuler en seksjon kalt full overskrift (*header*) som registrerer den nøyaktige veien meldingen har tatt gjennom de ulike e-postserverne. Å lese disse kodelinjene kan være vanskelig, men det finnes gratis verktøy som gjør dem forståelige.

Fremgangsmåten er:

1. Ekstrahere header: i e-postklienten (Gmail, Outlook, Thunderbird, osv.) må du finne alternativet "Vis original" eller "Se kilde til melding". Kopier hele tekstblokken som vises.
2. Analyse med et verktøy for å vite om et nettsted er farlig: lim inn teksten i en online header-analyzer.
   • MxToolbox Header Analyzer er et etablert verktøy som dekrypterer overskriften, og fremhever veien (de ulike "hoppene") meldingen har tatt.
   • EasyDMARC Header Analyzer dekrypterer ikke bare veien, men sjekker også resultatene av autentiseringsprotokoller som SPF, DKIM og DMARC, som er essensielle for å forhindre spoofing. Hvis en av disse protokollene mislykkes, er e-posten nesten sikkert falsk, selv om den ser legitim ut.

Sjekke sikkerheten til lenker

Hvis vi er fristet til å klikke, eller ønsker å sjekke en mistenkelig lenke fra en e-post, er det sikreste å ikke besøke den i det hele tatt og stole på en lenkesjekker.

• CheckPhish er en gratis tjeneste som skanner grundig lenken, og avdekker om det er et klonet nettsted (typosquatting) eller om det er oppført i databaser over kjente phishing-nettsteder. Den gir også tekniske detaljer, som skjermbilder av målsiden, uten å besøke den direkte.
• Bitdefender Link Checker er et annet pålitelig verktøy som sjekker URL-en mot databaser over skadelig programvare og svindelsider. Det er også veldig nyttig for å ekspandere og verifisere forkortede URL-er.

Kontroller krypteringen av meldingene

Gmail gir også et nyttig verktøy for å forstå om e-posten er offisiell eller ikke.

sendt fra et klonnettsted eller av en hacker. På Gmail kan vi faktisk kontrollere om en e-post er beskyttet av et krypteringssertifikat, som er et bevis på gyldighet og autentisitet, og som aldri bør mangle.

I dag er alle offisielle e-poster fra selskaper og nettsteder beskyttet med kryptering; hvis en melding mottas uten kryptering, vises det et rødt låsikon øverst, ved siden av mottakeren (det vil si oss, identifisert som meg), for å påpeke sikkerhetsproblemet. Hvis vi ser det røde låsikonet, har vi en indikasjon på hva slags e-post vi har med å gjøre, men vi må absolutt undersøke: det er ikke en umiddelbar synonym for falsk e-post eller svindel. Hvis e-posten sier den kommer fra en bank eller et stort selskap som Google, Facebook eller Apple og ikke er kryptert, øker mistanken om at det er en svindel kraftig. På den annen side er det ikke nødvendigvis slik at en kryptert e-post er autentisk.

Unngå e-poster som ber om innlogging

Hvis det plutselig skulle komme en uønsket e-post hvor det varsles om en sikkerhetsfare, en endring, eller hvor det kreves en hvilken som helst form for handling på bankkontoen eller andre tjenester med en lenke å klikke for å løse problemet, er det alltid svindel i 100% av tilfellene.

Det er ingen tvil om dette, fordi de eneste e-postene hvor man må klikke på en bekreftelseslenke sendes kun etter en registrering av en ny konto.

Selvfølgelig kan det skje at noen bruker e-postadressen vår for å registrere seg på et nettsted, og også i dette tilfellet kan man ignorere e-posten og ikke klikke på noe eller klikke der det står "hvis ikke du har registrert deg...".

I tilfelle tvil, prøv å få tilgang til tjenesten fra en annen nettleser (ikke den samme hvor du har åpnet e-posten) eller kontakt kundeservice for tjenesten hvor du har mottatt "varsel-e-posten", for å bekrefte at det egentlig ikke er noe problem. Uansett, klikk aldri på lenkene i disse "ren frykt" e-postene (frykten for å miste alle pengene man har tjent, får folk til å gjøre sprø ting!) og sørg for å slette den eller rapportere den som spam.

Andre tegn på falske e-poster

Her er noen andre punkter som folk ofte lurer på og spør om emnet, for å fullføre oversikten over e-post sikkerhet:

• Hva er Spear Phishing og Whaling? Det er målrettede former for phishing. Spear Phishing er rettet mot en spesifikk person eller gruppe (f.eks. ansatte i en avdeling) med høy grad av personalisering. Whaling er en ekstrem form, spesifikt rettet mot ledende personer eller viktige selskapsfigurer, ofte med svært høye økonomiske krav.
• Hva gjør jeg hvis jeg har klikket på en falsk lenke? Hvis ingen data er blitt oppgitt, er risikoen mindre, men ikke null. Man bør straks koble enheten fra nettet, gjennomføre en full virusskanning, og hvis handlingen har skjedd på en bedriftskonto, varsle IT-avdelingen umiddelbart.
• Ber banker om passord via e-post? Aldri. Ingen banker, finansinstitusjoner eller offentlige etater vil noen gang be om påloggingsinformasjon, passord, PIN eller fullstendige kortnumre via e-post, SMS eller telefon. Enhver forespørsel av denne typen er 100% svindel.
• Hvordan rapporterer jeg en svindel-e-post? Det er nyttig å videresende den mistenkelige e-posten til sin e-postleverandør (f.eks. [email protected] eller [email protected]) og, for alvorlige svindelforsøk i Norge, rapportere hendelsen til Politiet.

Oppsummering for trygg handling

Sammenfattet, hver gang vi mottar en uventet e-post som ber om en presserende handling, eller som lover gevinster eller truer med tap, følg denne tankegangen og kontrollflyten:

1. Stopp presserendehet: ignorer panikktonen og ta deg tid til å analysere meldingen.
2. Sjekk avsenderen: analyser den komplette adressen, ikke bare det viste navnet.
3. Verifier lenkene: bruk forhåndsvisning ved å føre musen over; hvis du mistenker noe, bruk en lenkekontroll.

• Sjekk online.
• Analyser teksten: se etter feil, generalitet og forespørsel om personopplysninger, men stol ikke bare på perfeksjon.
• Teknisk forskning: dersom du er usikker, hent ut overskriften og bruk den på en Header Analyzer for å sjekke SPF/DKIM/DMARC.

• Hva skal jeg gjøre hvis jeg har klikket på en falsk lenke? Hvis ingen data er blitt lagt inn, er risikoen lavere, men ikke null. Du må straks koble enheten fra nettet, kjøre en full antivirus-skanning, og hvis handlingen skjedde på en bedriftskonto, varsle IT-avdelingen med en gang.
• Spør banker om passord via e-post? Aldri. Ingen bank, finansinstitusjon eller offentlig etat vil noen gang be om tilgangsdata, passord, PIN-koder eller fullstendige kredittkortnumre via e-post, SMS eller telefon. Enhver forespørsel av denne typen er et 100% svindel.
• Hvordan rapportere en svindel-e-post? Det er nyttig å videresende den mistenkelige e-posten til din e-postleverandør (f.eks. [email protected] eller [email protected]) og for alvorlige svindelforsøk i Norge, rapportere hendelsen til Postens politi.

Konklusjoner

Heldigvis fungerer spam-filterne til Gmail og Outlook veldig bra, og de unngår det meste av falske og svindel-e-poster vi kan komme borti. Hvis vi mottar spam-e-poster som omgår de automatiske filtrene, kan vi umiddelbart rapportere dem som spam, slik at vi ikke lenger mottar lignende, som sett i guiden Blokker uønskede e-poster i Gmail fra spesifikke adresser.

Hvis vi ønsker å integrere et enda kraftigere filter som kan virke på flere kontoer, anbefaler vi å lese vår guide Blokker spam, reklame og uønskede meldinger. Til slutt kan vi sjekke om lenkene i e-postene er sikre ved å bruke tjenestene beskrevet i vår guide Hvordan vite om et nettsted er farlig.

Hvis du vil lese flere artikler som Gjenkjenne om en e-post er falsk, svindel, ikke autentisk, kan du besøke kategorien Opplæringen.