Disse smarttelefonspesifikasjonene er ikke verdt å bry seg om lenger

Ikke la deg lure av misvisende spesifikasjoner som benchmark-score og maksimal lysstyrke; fokuser heller på hva som virkelig påvirker ytelsen og brukeropplevelsen din.
Å lese spesifikasjonsarket er sannsynligvis det første du gjør når du vurderer å kjøpe en ny telefon. Mens det er helt greit, ville det vært bedre å ignorere de følgende spesifikasjonene helt, da de kanskje ikke bidrar mye til din research.
Benchmark-score
Folk i dag holder på telefonene sine mye lenger og oppgraderer langt sjeldnere. Hvis du planlegger å gjøre det samme, vil du forsikre deg om at telefonen din fortsetter å kjøre jevnt i flere år uten å bremses, og for det trenger du en kraftig prosessor.
Selv om en rask brikke alene ikke er nok til å garantere flyt, hjelper mer kraft med å sikre at telefonen din er fremtidssikker. Men siden det ikke alltid er mulig å teste enheten personlig, er vi avhengige av benchmark-score som et praktisk alternativ. Problemet er at de ikke alltid er en perfekt representasjon av ytelsen i virkeligheten og kan til og med manipuleres.
I fortiden har flere Android-produsenter blitt anklaget for å senke ytelsen på enhetene sine for spill og andre apper, mens benchmark-appene forble uendret, noe som ga deg en misvisende, oppblåst score. I 2022, ble Samsung Galaxy S22-serien utestengt fra Geekbench av denne grunn.
Tidligere denne uken ble vi oppmerksomme på Samsungs Game Optimizing Service (GOS) og hvordan den reduserer ytelsen til spill og applikasjoner. GOS bestemmer om den skal senke (eller ikke senke) applikasjoner ved hjelp av applikasjonsidentifikatorer og ikke applikasjonsatferd. — Geekbench (@geekbench) 4. mars 2022
Så hvis benchmark-score ikke er helt pålitelige og testing av enheten personlig ikke alltid er mulig, hvordan kan du sjekke om telefonen du vurderer er tilstrekkelig kraftig?
Det korte svaret er at du ikke trenger det. Moderne smarttelefoner, inkludert mange billigere modeller, er allerede så kraftige at de kan håndtere nesten alt du kaster på dem. Og siden de fleste bruker telefonene sine som en portal til sine favorittapper og for å utføre veldig grunnleggende oppgaver, oversettes ikke all den ekstra kraften til en betydelig bedre totalopplevelse uansett.
Grunnen til at flaggskip-telefoner føles mer flytende er ikke nødvendigvis at de har raskere prosessorer, men at produsenten har brukt mer tid på å optimalisere programvaren. Og siden programvareoptimalisering ikke kan kvantifiseres, er det ikke inkludert på spesifikasjonsarket og blir derfor ofte oversett.
Maksimal lysstyrke
Maksimal lysstyrke er en annen spesifikasjon selskaper elsker å skryte av, som 4500 nits på OnePlus 13 eller 6500 nits på Realme GT 7 Pro. Disse tallene ser imponerende ut, men de gir ikke et nøyaktig innblikk i hvor lyssterk skjermen faktisk er under daglig bruk.
Maksimal lysstyrke er ikke den maksimale lysstyrken du kan få ved å stille lysstyrkeregleren til maks—det kalles typisk lysstyrke. Det refererer heller ikke til den ekstra lysstyrken skjermen oppnår utover den manuelle max når du aktiverer automatisk lysstyrke og er utendørs eller det er sterkt omgivelseslys—det kalles High Brightness Mode (HBM).
Selskaper oppnår maksimal lysstyrke når en liten del av skjermen, noen ganger til og med et enkelt piksel, klarer å oppnå veldig korte utbrudd av intens lysstyrke under kontrollerte forhold mens de ser på HDR-innhold. Enkelt sagt, det er mest der for markedsføring.
Hvis skjermen faktisk kunne opprettholde maksimal lysstyrke (som den ikke kan), ville det ødelagt batterilevetiden din og forårsaket alvorlig øyebelastning. Det er best å bare ignorere det og i stedet se etter typisk lysstyrke og HBM-lysstyrke, da de er langt mer nyttige spesifikasjoner.
Merker avslører vanligvis ikke den typiske lysstyrken fordi den bevisst holdes lav for å sikre øye-komfort og unngå overdreven batteriforbruk, så det kan være nyttig å søke etter laboratorietester utført av uavhengige anmeldere.
Kamera Megapiksler
Det er mye som går inn i å lage kamerahardvaren på telefonen så god som mulig, og med databehandling av bilder som blir stadig viktigere hvert år, blir det vanskeligere å stole på hardware-spesifikasjoner alene for å vurdere hvor bra kameraet er.
Spesifikasjonen som oftest nevnes i forbindelse med smarttelefonfotografi er megapiksler. Det er lett å tro at økning av antallet piksler på en kamerasensor, kalt fotosider, resulterer i bedre bildekvalitet, men det er ikke sant.
Det det faktisk gjør er å øke maksimal oppløsning slik at du kan zoome inn lenger uten at bildet blir uskarpt. Dette kommer med.
Kostnaden for en større filstørrelse og tregere lukkerhastighet, så lagringen din vil fylles opp raskere, og du vil ikke kunne ta burst-shots.
Du har kanskje lagt merke til at standard kameroppløsning som er satt på telefoner alltid er lavere enn den maksimale oppløsningen som sensoren kan ta bilder med. Det er fordi et lavoppløst bilde er mer enn godt nok for de fleste fotograferingsforhold, spesielt om natten.
I tillegg er et høyoppløst bilde litt overflødig fordi folk deler bildene sine via sosiale medier og meldingsapper som komprimerer filene du deler kraftig. Det betyr at mottakeren ikke vil kunne se detaljene du klarte å fange i høyoppløst modus, med mindre du deler bildet i et dokumentformat, via e-post, eller med et filoverføringsverktøy som Quick Share.
Den kameraspesifikasjonen som faktisk betyr noe er størrelsen på bildesensoren selv. En større bildesensor slipper inn mer omgivelseslys, noe som bidrar til å forbedre dynamisk område og unngå bildestøy i lavt lys. Det gjør også dybdeskarpheten (DoF) grunner, slik at du kan ta de Instagram-vennlige portrettbildene med en fin bokeh-effekt.
Men siden smarttelefoner må være bærbare og det er begrenset plass inne i chassiset, er det en grense for hvor stor en bildesensor du kan plassere. Så, selskaper bruker programvaremagi for å kompensere for maskinvarebegrensninger. Enkelt sagt, du kan ikke vurdere kameraets ytelse på en telefon bare basert på spesifikasjonene.
Glassbeskyttelse
En del av appellen ved å kjøpe en dyr telefon er oppfatningen av at den er mye mer holdbar enn billigere alternativer og dermed mer motstandsdyktig mot riper og sprekker. Dessverre er ikke det helt sant heller. Gorilla Glass som brukes på en toppmodell er ikke betydelig sterkere enn det som brukes på en mid-range enhet.
Dette er fordi det er ekstremt vanskelig å lage et ark med herdet glass som både er mer ripebestandig og sprekkbestandig samtidig, siden det første er avledet fra hardhet og det siste fra fleksibilitet.
Som Caltech-professor i materialvitenskap William L. Johnson fortalte The Verge, mer herding av glass "gjør hele skjermen mer tolerant overfor generell bøying, som når telefonen faller. Men det forbedrer ikke nødvendigvis hardheten til glasset [og] kan faktisk gjøre det litt dårligere. Det er hardheten som muliggjør ripebestandighet."
Dette gir mening fordi hvis vi kunne lage glass både mer fleksibelt og sterkere i det uendelige, ville ikke foldbare telefoner hatt så skjøre innerskjermer.
Det er utallige tilfeller på Reddit der folk rapporterer om riper på telefonen sin til 1000 dollar i løpet av den første uken, og vinkelen som telefonen din faller spiller en mye større rolle i å bestemme om skjermen vil knekke enn hvor sterk glasset er.
Så, uansett hvor sterkt selskapet måtte reklamere for hvor robust glasset på telefonen er, er det best å bare bruke et deksel og en skjermbeskytter som en normal person.
Skjermoppfriskingsfrekvens
Jeg har også sluttet å bry meg om skjermoppfriskingsfrekvenser, ikke fordi de ikke betyr noe, men fordi de har blitt standardisert. Nesten alle smarttelefoner, unntatt ikke-Pro iPhones og inngangsnivå Android-telefoner, kommer nå med et 120Hz-panel, og det er helt tilstrekkelig.
Noen spilltelefoner går opp til 144Hz, 165Hz, eller til og med 240Hz, noe som er fullstendig overkill. Du kan kanskje se små forskjeller i glatthet mellom 120Hz og 144Hz hvis du virkelig prøver, men det er avtagende avkastning i oppfattet glatthet etter 120Hz.
Det samme gjelder for skjermoppløsning. Noen flaggskip Android-telefoner tilbyr en 1440p, også kjent som Quad-HD-skjerm, som angivelig forbedrer skarpheten, lesbarheten av tekst og bildekvaliteten. Men denne forskjellen er neglisjerbar og ender bare opp med å tømme batteriet ditt. Av den grunn holder Samsung standard skjermoppløsning på 1080p, også kjent som FHD, på sine premium-telefoner.
For all del, les spesifikasjonsark når du gjør undersøkelsen din før du kjøper en ny telefon. Men vær oppmerksom og sjekk spesifikasjonene som faktisk betyr noe, og ignorer de som er misvisende, standardiserte, eller gir deg en ufullstendig oppfatning av enhetens evner.
Vanlige spørsmål fra våre lesere
Hvor lenge varer en smarttelefon?
Smarttelefoners levetid er generelt vurdert til å være mellom 3-4 år. Dette er basert på en Høyesterettsdom fra 2007, som har satt standarden for forventet levetid. Her er hovedpunktene:
- -
Forventet levetid:
- 3-4 år
- Reklamasjonsrett: 5 år, som er lengre enn den opprinnelige to-års fristen for mange forbrukerprodukter
- Faktorer som påvirker levetiden:
- Bruksmønster (daglig bruk, slitasje)
- Programvareoppdateringer (noen modeller får ikke lenger oppdateringer etter en tid)
- Fysisk skade (f.eks. fall, vannskade) Å ta vare på enheten og følge med på oppdateringer kan bidra til å forlenge levetiden.
Hvilken mobil har best antenne?
Sony Xperia 5 III og OnePlus 10 Pro er de beste mobilene når det kommer til antennekvalitet for samtaler. Ifølge en ny rapport som har testet antennekvaliteten på 18 ulike smarttelefoner, har de to modellene imponert med sine resultater.
- -
Sony Xperia 5 III
- : Beste resultat for bruk i venstre hånd.
- OnePlus 10 Pro: Beste resultat for bruk i høyre hånd. Disse telefonene tilbyr dermed optimal signalmottak, noe som er avgjørende for klar Tale.
Hva er den mest solgte mobilen i verden?
- iPhone er verdens mest solgte telefon.
- - Modeller som iPhone 13 og iPhone 14 har hatt stor suksess.
- Apples fokus på kvalitet, brukeropplevelse og innovative funksjoner bidrar til populariteten.
- Markedsføringsstrategier og sterk merkevare gir også iPhone en ledende posisjon globalt.
Hvor gammel er smarttelefonen?
Smarttelefonens historie begynte med Simon, designet av IBM.
- -
Første konsept:
- 1992
- Lansering: 1994 Dette betyr at smarttelefonen er over 29 år gammel, siden den først ble tilgjengelig for salg. Simon var ikke bare en mobiltelefon, men også en kombinasjon av flere funksjoner, inkludert:
- Kalender
- Adressebok
- Verdensklokke
- Kalkulator
- Notatblokk
- E-post
- Fax
- Spill Disse funksjonene la grunnlaget for dagens smarttelefoner.
Hvis du vil lese flere artikler som Disse smarttelefonspesifikasjonene er ikke verdt å bry seg om lenger, kan du besøke kategorien Android.
Legg igjen en kommentar